SiMoN PaN…

 

          

                                       

     

                   

Symaskinen får virkelig kjørt seg i heimen for tiden! Nytt mønster ble prøvd ut i de sene natterstider mandag, og forutenom alt for lange alvearmer, ble resultatet godt mottatt av junior. Sjøla har sydd en tunika (Nej, kjære Høvding, IKKE en kjole) med tilhørende posebukse til minstemann i isoli/joggebuksestoff. Resultatet kan nok ikke vises frem i barnehagen i morgen, da armene må kortes litt inn. Armene er egentlig kjempeskjønne, men litt lite gangbar for en 2 åring som helst vil ha armene fri til å leke med.

En stor lomme på midten er fantastisk, spesielt hvis man blir litt sulten etter middag. Her er det bare å plukke rester hele kvelden og kveldsmaten er i boks! Minste S har brukt lommen til å frakte både middag, tog, togskinner og lego i og han er spesielt opptatt av den gamle knappen som ligner en måne (?). Stoffet er fantastisk og fast inventar på systuen, spesielt til “ome" piecer". Sjøla er spesielt fornøyd med posebuksen, da strikk både i livet og nederst i buksen gjør at lengden kan bevares og vokse i, uten at minsten blir irritert over at han konstant må trekke opp buksen. En alvehette setter virkelig prikken over i’en og mini er nå omdøpt til Simon Pan.

Når man har en 2 åring med kun en knapp som det står “full speed” på er lekedresser og anvendelig barnehagetøy gull! Isolien puster godt og gir i tillegg litt varme, nok til en full speed gutt. Med denne dressen trenger han kun T skjorte under, vi sløyfer strømpebukse, og våren kan komme. Mindre påkledning gir en superfornøyd gutt og fornøyde barnehagetanter og onkler. Nok en ting kan krysses av på listen – Sjøla er fornøyd!