SjøLaS deSperAte laPpeforSøK!

*Kremt* Det var en kald, og mørk (veldig mørk) vårkveld at Sjøla bestemte seg for å sy en nett, liten, rundt lappepute til eldstas seng. Det var veeeeldig mørkt, så Sjøla klippet litt sjevt og forbannet seg over at hun aldri fant midten på puten. For tålmodighet er virkelig en dyd, men absolutt IKKE en av Sjølas dyder *kanskje noen har hørt rykter om Sjølas (u)tålmodighet?*. Derfor ble puten stor og sjev, men ifølge eldsta nokså sjarmerede. Puten består av stoffrester og rester etter putene som har blitt ihjel knøvlet av Høvdingen *Han er en putemorder!*

Eldste S forelsket seg rimelig kjapt, til Sjølas lettelse. Man må lete lenge for å finne en jente på 9 år med så våkent blitt for detaljer (og sjevheter) som den jenta dere finner her til gårds. Men puten, som fikk en liten arvet heklet duk i midten *for å kamuflere at midten ikke eksisterte*, fikk pryde sengen til jenta vår, og mørket over gården forsvant rimeligt kjapt. I sengen ligger også en herlig Blafre pute, eldstas trofaste følgesbamse og hesteputen hennes. Når den deilige 70’ talls soveposen ble oppdaget på loppis var det ingen betenkningstid for snuppa om den skulle ligge i sengen hennes eller ei.

Vi har lovet å legge ut flere bilder av hulegardinen, så her kommer det, sammen med ett blinkskudd av ett loppiskupp fra i fjor høst. Trappestolen brukes flittig av ungene for å komme opp i sengen – men de hopper selvsagt ned fra sengen *det er jo mye gøyere*. Spesielt fin er den for minste S som enkelt kommer seg opp i sengen til Dadda for å vekke henne med ett kjempesuss på morgenen *hihihi*