Har dere hørt om en dille? Det har nemlig jeg!
For flere år tilbake, da Sjøla først ble bitt av sybasillen, var noe av det morsomste hun viste å sy smekker. Det var gode venninne LiteFrø som kom med ideen og som begynte å produsere de første smekkene. Det morsomste med smekkene var at man kunne dra på sytreff og skravle vilt mens man sydde – smekkene ble sydd på instinkt uten særlig konsentrasjon. Og syvenninner elsker å skravle mens duren av maskinene går…
Smekkene har vært MYE brukt her hjemme av minstemann (og jeg tipper eldsta har nasket noen til dukkene sine også ;)) De er for det meste sydd i voksduk, slik at ved pent bruk er det bare å tørske av før neste måltid. Ved normalt “grisebruk” vaskes de i maskinen på 40 grader eller for hånd, alt etter hva man syntes er enkelt. Jeg har strøket de lett med en håndduk over seg for å få de nice & shiny før bruk igjen. Disse hærlige og fargerike unisex smekkene legges ut for salg på blogshop’en i løpet av kvelden – løp og kjøp: Perfekt som smågaver til ett lite søletroll ;)
Jøss, litt av en produksjon! Og fine er de.
SvarSlettTakk for det :)) Hva man ikke finner på for å SLIPPE å lese til eksamen ;)
SvarSlettSå herlige!!
SvarSlettNesten lei meg for at vi har begynt å trappe ned smekkebruken ;)
Man får aldri nok smekker, kanskje noen trenger en liten gave? ;)
SvarSlett