hJerTetS glEdeR

After the doctors orders - som det sies - har Sjøla fått prioritert litt sytid i det siste. Å sy er rene terapien, man tenker faktisk ikke på noe annet enn det man holder på med i øyeblikket. Alle burde ha en hobby som gjør at de kobler av litt - til de som ikke har det anbefales det på det sterkeste! I tiden fremover er det mange julegaver som skal syes, selv om det i år kun til S'barna (med ett unntak: Sjølas hærlige gudjente A). Ønskelisten og behovlisten er lang, og det er kun en liten uke til julaften.

Lillejulaften blir hektisk for oss i år, da eldste S har nedlagt forbud om julepynting før de er vell hjemme kommende onsdag. Da minste S ennå ikke forstår helt konseptet jul, og vi voksne føler at jula er barnas høytid, var dette ett overkommelig krav fra lille sjefen. Kassene står rett under trappen klare for å bli pyntet ut på lillejulaften - men da må vi holde høyt tempo for å komme i mål til julaften. Vi skal jo faktisk få kjørt ut litt julegaver også.

Ett annet litt stressende element for oss voksne var årets julebrev. I fjor startet vi en tradisjon med å skrive ett nokså utfyllende brev til våre nærmeste venner og familie. Da vi har hatt ett begivenhetsrikt år der mye har vært vanskelige stunder for familien, har dette vært en bøyg. Men i dag kom ett lyspunkt i posten fra en god venn, som fikk Sjøla til å innse at julebrevet er en fantastisk tradisjon som vi bør prøve å opprettholde.

I dag har det blitt sydd herlige hjerter til hjertebarna våre, kjempe enkelt og gjort på ett sekund. Restestoff og flotte transfer bilder av S'ene og Frøken V, 10 minutt pr hjerte og fyll fra gamle puter har blitt til søte pyntehjerter som pryder både dørhåndtak og tripp trapp stoler. Minste S stikker av med hjertene og roper dadda og bror i vildens sky og av alle hjerters glede - det er virkelig gøy å se på. I utgangspunktet var planen at disse skulle pryde juletreet i år, men de ble nok i største laget for det. Slike hjerter fungerer også som flotte julegaver dersom man får tatt bilder av andres eller egne barn - mommo og moffa ville nok ha elsket noen hjerter! Men det får bli til neste jul...